Hvem giftet seg med Aisha?

Aisha bint Abu Bakr (613/614–678) var den yngste konen til profeten Muhammed. Han giftet seg med henne etter at den første konen, Khadija, døde. Ifølge flere hadith skal Aisha ha blitt gift med profeten da hun var 6 år, og ekteskapet skal ha blitt fullbyrdet da hun var 9 år. Profeten var på det tidspunktet 53 år. Hun var hans yndlingskone.

Aishas unge alder har i nyere tid vært et stridsspørsmål. Enkelte islamtroende bestrider kildene som sier at hun var 6 år ved ekteskapsinngåelsen. Andre vektlegger den kjensgjerning at ekteskapet først ble fullbyrdet etter at puberteten hadde inntruffet, og at Aisha dermed var som en voksen å regne etter datidens normer. Ekteskapet ville i dag regnes som et barneekteskap. Aldersforskjellen var mer enn 40 år, og Aishas alder da profeten døde i 632 var 16 eller 17 år.

Aisha tilbrakte resten av sitt liv som en barnløs enke, da Koranen forbød muslimene å gifte seg med profetens koner.

Aisha blir ofte regnet som et forbilde for muslimske kvinner, og i islamske skrifter er hun ofte referert ved tittelen «De troendes Mor» (arabisk: أمّ المؤمنين umm-al-mu'minīn). Hun regnes også som en av de viktigste kildene til kunnskap om Muhammed og islam. Aisha hjalp til i slaget ved Badr, slaget ved Uhud og slaget ved Grøften. Hun var politisk aktiv og støttet de valgte khalifene, og sørget sårt da khalifen Uthman ble myrdet.

Muhammed, Muhammed ibn Abdullah eller Muhammed ibn Abd Allah, (født ca. 570, død 8. juni 632 i Medina) var en politisk og religiøs leder. Han anses som grunnleggeren av islam. Han regnes av muslimer og i Bahai som profet. Koranen inneholder åpenbaringene Muhammed mottok som Allahs profet fra ca. 610 til han døde. Muhammed var ved sin død statsleder for den vestlige delen av Den arabiske halvøya.

Navnet, som på arabisk skrives محمد, kan med latinske bokstaver også skrives Muhammad, Mohammad, Mohammed og Mahomet. Ordet er arabisk og betyr «den høylovede».

Muhammed nevnes i den muslimske trosbekjennelsen: «Det finnes ingen gud utenom Gud, og Muhammed er hans sendebud». En troende muslim vil si «Fred være med ham» hver gang han/hun nevner Muhammeds navn. I skrift uttrykkes dette ved å skrive (fvmh) etter navnet.