Hvem giftet seg med Rikissa av Danmark?

Rikissa av Danmark (også Richiza og Rixa, født 1182, død 8. mai 1220) var svensk dronning fra 1210-16.

Hun var datter av Valdemar den store og dennes ektefelle Sofia av Minsk. Dermed var hun også søster til Valdemar II og til prinsesse Ingeborg som giftet seg med kong Philip II August av Frankrike. Navnet hadde hun arvet fra mormoren Rikissa av Polen.

Hun ble i år 1210 gift med Erik Knutsson, som samme år hadde vunnet riket ved kong Sverkers fall. Ifølge overleveringer skal hun ved ankomsten til Sverige ha blitt overrasket over, at hun måtte ri selv i stedet for å bli hentet i en vogn. Hun skal ha sagt at den slags aldri ville ha skjedd i hennes fars land.

Kong Erik behandlet henne med respekt og de fikk tilsammen fire barn, hvorav den yngste ble født etter farens død. Kongen døde allerede i 1216, hvoretter Rikissa reiste tilbake til Danmark. Her døde hun fire år senere. Hun ble begravet i St. Bendts kirke i Ringsted, hvor også hennes mor og far ligger.

Erik Knutsson var konge av Sverige 1208–1216. Han var sønn av kong Knut Eriksson av Sverige og av hans hustru (navn ukjent), og døde 10. april 1216 i hastig feber på Näs borg på Visingsö.

I 1205 kom Erik levende fra slaget ved Älgarås hvor hans tre brødrene ble drept. Han bodde deretter hos slektninger i Norge og samlet en ny hær, kom tilbake midtvinters i 1208 og beseiret kong Sverker Karlsson den yngre i slaget ved Lena. Erik ble valgt til konge samme år, men kroningen skjedde først i november 1210, rett etter slaget ved Gestilren da Sverkers danske tropper igjen ble beseiret og Sverker selv ble drept. Kong Eriks kroning er den aller første kroningen som man kjenner til i Sverige og ble utført av biskop Valerius, som for øvrig var en tidligere tilhenger av kong Sverker.

Erik ble gift i 1210 med Rikissa av Danmark, datter til Valdemar I av Danmark og Sofia av Novgorod. Å gifte seg dansk hadde en politisk hensikt for å bedre forholdene til Danmark som tradisjonelt hadde støttet Sverkerætten, mens Eriksætten tradisjonelt var støttet i Norge.

I den første fasen av sin regjeringstid hadde kong Erik en jarl ved navn Folke og dennes tilhengere blant stormenn ble med tiden kalt for Folkunger. Denne Folke døde allerede i slaget ved Gestilren.

Pave Innocens III tok i 1216 Sverige under sin beskyttelse og bekreftet kong Eriks rett til Sverige, men også til de områder han kunne erobre fra «hedningene». Tidligere hadde pave Innocens III vært på kong Sverker den yngres side. Brevet fra paven nådde derimot aldri fram til kong Erik da han døde 10. april 1216 og ble begravd i Varnhems kirke.

Som så mange av de svenske kongene i middelalderen er det svært lite som er kjent om kong Erik. I Vestgøtalovens kongeliste står det at han var en god årkonge, det vil si at avlingene var gode i hans tid. Banneret som kongen hadde ført under slaget ved Gestilren ble oppbevart hos lagmann Eskil Magnusson i Skara og som han i 1219 overrakte som en hedersgave til den islandske stormannen og forfatteren Snorre Sturlason.