Hvem giftet seg med Raynald of Châtillon?

Raynald of Châtillon (c. 1124 – 4 July 1187), also known as Reynald, Reginald, or Renaud, was Prince of Antioch—a crusader state in the Middle East—from 1153 to 1160 or 1161, and Lord of Oultrejordain—a large fiefdom in the crusader Kingdom of Jerusalem—from 1175 until his death, ruling both territories iure uxoris ('by right of wife'). The second son of a French noble family, he joined the Second Crusade in 1147, and settled in Jerusalem as a mercenary. Six years later, he married Princess Constance of Antioch, although her subjects regarded the marriage as a mesalliance.

Always in need of funds, Raynald tortured Aimery of Limoges, Latin Patriarch of Antioch, who had refused to pay a subsidy to him. He launched a plundering raid in Cyprus in 1156, causing great destruction in Byzantine territory. Four years later, Manuel I Komnenos, the Byzantine Emperor, led an army towards Antioch, forcing Raynald to accept Byzantine suzerainty. Raynald was raiding the valley of the river Euphrates in 1160 or 1161 when the governor of Aleppo captured him at Marash. He was released for a large ransom in 1176 but did not return to Antioch, because his wife had died in the interim. He married Stephanie of Milly, the wealthy heiress of Oultrejordain. Since King Baldwin IV of Jerusalem had also granted Hebron to him, Raynald became one of the wealthiest barons in the kingdom. After Baldwin, who suffered from leprosy, made him regent in 1177, Raynald led the crusader army that defeated Saladin, the Sultan of Egypt and Syria, at the Battle of Montgisard. In control of the caravan routes between Egypt and Syria, he was the only Christian leader to pursue an offensive policy against Saladin, by making plundering raids against the caravans travelling near his domains. After Raynald's newly constructed fleet plundered the coast of the Red Sea in early 1183, threatening the route of Muslim pilgrims to Mecca, Saladin pledged that he would never forgive him.

Raynald was a firm supporter of Baldwin IV's sister, Sybilla, and her husband, Guy of Lusignan, during conflicts regarding Baldwin's succession. Sybilla and Guy were able to seize the throne in 1186 due to Raynald's co-operation with her uncle, Joscelin III of Courtenay. In spite of a truce between Saladin and the Kingdom of Jerusalem, Raynald attacked a caravan travelling from Egypt to Syria in late 1186 or early 1187, claiming that the truce was not binding upon him. After Raynald refused to pay compensation, Saladin invaded the kingdom and annihilated the crusader army in the Battle of Hattin. Raynald was captured on the battlefield. Saladin personally beheaded him after he refused to convert to Islam. Many historians have regarded Raynald as an irresponsible adventurer whose lust for booty caused the fall of the Kingdom of Jerusalem. On the other hand, the historian Bernard Hamilton says that he was the only crusader leader who tried to prevent Saladin from unifying the nearby Muslim states.

Constance av Antiokia (født 1127, død 1163) var en prinsesse og regjerende av fyrstedømmet Antiokia (en korsfarerstat) fra 1130 og fram til sin død.

Constance var den eneste datteren til Bohemund II av Antiokia og hans hustru Alice, prinsesse av Jerusalem. Hun ble prinsesse av Antiokia da hun var kun fire år gammel under regentskapet til Balduin II av Jerusalem (1130–1131) og Fulko av Jerusalem (1131–1136). Hennes mor Alice ønsket ikke at fyrstedømmet skulle gå til Constance, og ville heller herske over det i eget navn.

Alice forsøkte å inngå en allianse med den muslimske atabeg av Mosul, Zengi, og gikk så langt som å tilby å gifte bort Constance til en muslimsk prins, noe som var både en religiøs og politisk umulighet og en uhyrlighet på denne tiden, og denne planen ble forhindret av Alices far Balduin II, som deretter forviste sin datter fra Antiokia.

I 1135 forsøkte Alice på nytt å ta kontroll over fyrstedømmet og søkte en ektemann for Constance i Manuel I Komnenos av Østromerriket, den gang en arving til den bysantinske keisertronen. Fulko forviste Alice på nytt og gjenetablerte regentskapet for Constance. I 1136, fortsatt et barn, ble Constance gift med Raymond av Poitiers, sønn av hertug Vilhelm IX av Aquitaine, som adelen hadde skaffet i Europa i all hemmelighet. Alice ble lurt til å tro at Raymond skulle gifte seg med henne, og ydmyket forlot hun Antiokia for godt mens bryllupet ble gjennomført.

Fra ekteskapet mellom Constance og Raymond ble det født tre barn:

• Bohemund III av Antiokia, som etterfulgte henne i 1163
• Maria av Antiokia (1145–1182), gift med (da omdøpt til «Xena») keiser Manuel I Komnenos
• Filippa av Antiokia, elskerinne av keiser Andronikos I Komnenos

I 1149 ble Raymond drept i slaget ved Inab og Constance giftet seg på nytt i 1153 til Reynald av Châtillon, en fransk ridder som tjenestegjorde i det andre korstog, og som ved dette giftemålet ble han medhersker av Antiokia. Fra dette ekteskapet fødte Constance en datter:

• Agnes av Antiokia (1154–1184), gift med Béla III av Ungarn

Ifølge noen kilder fikk Constance og Reynald ytterligere en datter ved navn Jeanne, som muligens ble den andre hustruen til italienske marki Boniface I av Montferrat.

Reynald av Châtillon ble tatt til fange i 1160 og tilbrakte de neste 16 årene i et fengsel i Aleppo. Det oppsto en krangel mellom Constance og hennes sønn Bohemund III, som forsøkte å gripe makten i Antiokia. Et opprør brøt ut, og Constance ble forvist fra byen. Hun døde i 1163.

Stephanie of Milly (born c. 1145/1155 – c. 1197) was the lady of Oultrejordain in 1169–1197 and an influential figure in the Kingdom of Jerusalem. She was also known as Stephanie de Milly, Etienette de Milly, and Etiennette de Milly. She married three times; firstly to Humphrey III of Toron, secondly to Miles of Plancy; her third and last husband was Raynald of Chatillon.