Hvem giftet seg med Consort Jin?

Qianlong-keiseren (kinesisk: 乾隆帝; pinyin: Qiánlóngdì; Wade-Giles: Ch'ien-lung Ti; mandsjuisk: Abkai Wehiyehe, opprinnelig Hongli, født 25. september 1711 i Den forbudte by i Beijing i Kina, død 7. februar 1799; posthumt navn: 法天隆運至誠先覺體元立極敷文奮武欽明孝慈神聖純皇帝, Fatian Longyun Zhicheng Xianjue Tiyuan Liji Fuwen Fenwu Qinming Xiaoci Shensheng Chun; tempelnavn: Qing Gaozong) var den sjette av mandsjuenes keisere som regjerte i Qing-dynastiets tid. Han var sin forgjenger Yongzheng-keiserens fjerde sønn. Offisielt regjerte han fra 8. oktober 1735 til 9. februar 1796, da han abdiserte til fordel for sin sønn Jiaqing-keiseren.

Men i virkeligheten var hans abdikasjon bare en formalitet fordi han av ærefrykt for den store Kangxi-keiseren ville unngå å ha en lengre regjeringstid enn ham. Han beholdt i realiteten et fast grep om makten helt til sin død i 1799. De mange kriger som ble ført i hans tid hadde bragt rikets finanser i uordnen og gjorde særlig mot slutten av perioden nye og upopulære skatter nødvendige.