Hvem giftet seg med Margaret Beaufort?

Margaret Beaufort (født 31. mai 1443, død 29. juni 1509) var moren til Henrik VII av England.

John de la Pole, 2nd Duke of Suffolk, KG (27 September 1442 – 14–21 May 1492), was a major magnate in 15th-century England. He was the son of William de la Pole, 1st Duke of Suffolk, and Alice Chaucer, the daughter of Thomas Chaucer (thus making John the great-grandson of the poet Geoffrey Chaucer). His youth was blighted, in 1450, by the political fall and subsequent murder of his father, who had been a favourite of king Henry VI but was increasingly distrusted by the rest of the nobility. Although the first duke of Suffolk had made himself rich through trade and – particularly – royal grants, this source of income dried up on his death, so John de la Pole was among the poorest of English dukes on his accession to the title in 1463. This was a circumstance which John felt acutely; on more than one occasion, he refused to come to London due to his impoverishment being such that he could not afford the costs of maintaining a retinue.

As a youth, John de la Pole married twice; his first marriage was annulled, but his second marriage, to Elizabeth of York, made him the brother-in-law of two kings, Edward IV and Richard III. It brought him eleven children, the eldest of whom, John, would eventually be named heir to Richard III in 1484 and die in battle in the Yorkist cause. John de la Pole, though, generally managed to steer clear of involvement in the tumultuous events of the Wars of the Roses. Although he was politically aligned to the House of York by virtue of his marriage, he avoided participating in the battles of the 1450s, not taking up arms until Edward IV had claimed the throne. De la Pole appears to have spent much of this period, in fact, feuding with his East Anglian neighbours, the Paston family over an inheritance – even interfering in parliamentary elections, for example, in an attempt to gain the upper hand.

Suffolk did not receive major grants from Edward IV either, although de la Pole continued to support him in arms when necessary, and when Edward lost his throne in 1470, Suffolk was not trusted by the new Lancastrian regime. Suffolk fought for Edward at the battles of Barnet and Tewkesbury but did not join Edward's inner circle during his second reign. He seems to have acquiesced in the accession of Richard III in 1483, but, unlike his son, was not present for Richard III's defeat at the Battle of Bosworth two years later. Henry VII does not seem to have held Suffolk's son's treason against the duke, and even seems to have protected him from the former's attainder. John de la Pole died in 1492 and was buried at Wingfield Church, Suffolk.

Edmund Tudor (walisisk: Edmwnd Tudur; født 11. juni 1430, død 3. november 1456), også kjent som Edmund av Hadham (walisisk: Edmwnd Tudur) var den første jarl av Richmond og faren til Henrik VII av England. Han tilhørte adelsslekten Tudor av Penmynydd i nordlige Wales og hadde både de franske som engelske våpenskjoldene i sitt, omkranset av gylnemartlet. Han var første sønn av Owen Tudor og den tidligere dronningen Katherine av Valois, enken etter Henrik V, og således halvbror av Henrik VI av England.

Etter å ha blitt oppfostret i flere år av abbedisse Katherine de la Pole tok Henrik interesse i Edmunds oppdragelse. Straks han ble voksen ble han gitt en tittel og land av Henrik. Både Edmund og hans bror Jasper ble etter hvert gjort til kongens rådgivere da de var hans gjenværende slektninger. Begge hadde innflytelsesrike posisjoner i Englands parlament. Edmund ble også gitt slottet Baynard's Castle i London. Etter at hans første ekteskap ble annullert ble han ble gift med Margaret Beaufort, grevinne av Richmond og Derby. Før rosekrigene begynte var Edmund en venn av Richard av York og støttet ham som rikets regent da kongen ble syk i tiden 1453 og 1454. Etter at innbyrdeskrigen begynte i 1455 ble Edmund sendt av York til sørlige Wales for å opprettholde kongens autoritet. Mens han var der ble York veltet av kongen og som hevn ble yorkistiske styrker sendt mot Edmunds hær i Wales. Han ble tatt til fange ved Carmarthen Castle og døde der av byllepest den 3. november 1456, kun 26 år gammel.

Jasper forlot hoffet etter brorens død og dro tilbake til Wales hvor hans samlet støttet for huset Lancaster. Han tok brorens enke Margaret under sin beskyttelse ved Pembroke Castle, og hennes sønn Henrik Tudor, den framtidige kong Henrik VII ble født der den 28. januar 1457. Edmund Tudor er en relativ ukjent figur i historien, men er stamfaren til Tudor-slekten av konger og dronninger i England.

Sir Henry Stafford (c. 1425 – 4 October 1471) was the second son of Humphrey Stafford, 1st Duke of Buckingham and Lady Anne Neville, daughter of Ralph de Neville, 1st Earl of Westmorland, and Lady Joan Beaufort. Henry's elder brother, also named Humphrey, died before their father, and so it was Henry's nephew, also Henry, who became the 2nd Duke of Buckingham.

Stafford was the third husband of Margaret Beaufort, Countess of Richmond. The marriage was relatively long and successful and coincided roughly with the minority of Margaret's son, the future Henry VII of England. Both Sir Henry and Lady Margaret were descended from John of Gaunt and were supporters of Henry VI, the head of the House of Lancaster, in the early stages of the Wars of the Roses. However, Stafford later switched his allegiance to the House of York and towards the end of his life contributed to the restoration of Edward IV.

Sir Henry Stafford (c. 1425 – 4 October 1471) was the second son of Humphrey Stafford, 1st Duke of Buckingham and Lady Anne Neville, daughter of Ralph de Neville, 1st Earl of Westmorland, and Lady Joan Beaufort. Henry's elder brother, also named Humphrey, died before their father, and so it was Henry's nephew, also Henry, who became the 2nd Duke of Buckingham.

Stafford was the third husband of Margaret Beaufort, Countess of Richmond. The marriage was relatively long and successful and coincided roughly with the minority of Margaret's son, the future Henry VII of England. Both Sir Henry and Lady Margaret were descended from John of Gaunt and were supporters of Henry VI, the head of the House of Lancaster, in the early stages of the Wars of the Roses. However, Stafford later switched his allegiance to the House of York and towards the end of his life contributed to the restoration of Edward IV.

Thomas Stanley (født 1435, død 29. juli 1504) var første jarl av Derby og nominelt konge av Man.

Han klarte gjennom rosekrigene å holde seg inne med alle konger, og fortsatte med det helt frem til sin død. Derby var først gift med Eleanor Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick. Selv etter at Warwick falt ut av nåde hos kongen talte dette til hans fordel. Senere giftet han seg på nytt med Margaret Beaufort, som var moren til Henry Tudor, Huset Lancaster ledende tronkrever på slutten av krigene.

Rikard III var skeptisk til både Derby og hans bror William Stanley, men til tross for at han i 1483 fikk Derby fengslet i en kort periode, mistenkt for konspirasjon mot kongen, trengte han brødrenes støtte. I slaget ved Bosworth Field var han avhengig av deres tropper, men i det kritiske øyeblikk da Rikard III nærmet seg Henry Tudor skiftet seg side. Tradisjonen forteller at Derby plukket opp Rikards krone etter at kongen hadde falt og satte den på sin stesønns hode. I takknemlighet for hans innsats på slagmarken ble han 27. oktober 1485 utnevnt til jarl av Derby. Hans bror William gikk det ikke like bra med; i 1495 støttet han den falske tronkreveren Perkin Warbeck og ble henrettet for høyforræderi.