Hvem giftet seg med Frances Walsingham?

Frances Walsingham (født 1567, død 13. februar 1631) var datter av sir Francis Walsingham, Elizabeth I av Englands etterretningssjef, og Ursula St. Barbe. Hun hadde en søster, Mary, som ble født i 1573, men hun døde sju år senere.

Frances vokste opp på Isle of Wight.

Hun ble hoffdame for Elizabeth I før faren arrangerte et ekteskap mellom henne og poeten og hoffmannen Philip Sidney. Sidney var også innvalgt i Underhuset. Bryllupet stod 21. september 1583. Som del av avtalen om ekteskap betalte sir Francis en stor del av Sidneys gjeld.

I 1585 fødte Frances en datter, Elizabeth. Like etter deltok Sidney i kamper under jarlen av Leicester, Robert Dudley. Sidney ble såret i kamp og døde 17. oktober 1586. Da hennes far døde i 1590 etterlot han Frances en livrente på 300 pund årlig.

I 1590 giftet hun seg med Robert Devereux, 2. jarl av Essex. Han var Elizabeth Is favoritt, og ekteskapet skapte vondt blod mellom Essex og dronningen. Han ble henrettet i 1601 fordi han hadde deltatt i et kuppforsøk.

Frances Walsingham fikk tre barn med Essex:

• Frances Devereux
• Robert Devereux, 3. jarl av Essex
• Dorothy Devereux

I 1603 giftet Frances seg med sin tredje ektemann Richard De Burgh, jarlen av St. Albans. Sammen fikk de sønnen Ulick Burke og datteren Honora. Frances Walsingham Sidney Devereux De Burgh døde 66 år gammel.

Philip Sidney (født 30. november 1554, død 17. oktober 1586) var en engelsk forfatter. Han ble en av den elisabethanske tidens mest prominente figurer som hoffmann og soldat. Hans mor var søster til Robert Dudley som var en av dronning Elisabeths yndlinger. I ettertiden er mest kjent som forfatteren av Astrophel og Stella (1581, utgitt 1591), den første rene, britiske litteraturkritikken, Poesiens forsvar, 1581, utgitt 1595) og den pastorale prosasamlingen Arcadia (1580, utgitt 1590). Han ble parlamentsmedlem i 1581, adlet i 1583, utnevnt til guvernør i Flushing i Nederlandene, og døde i krigen mot Spania i Zutphen 1586.

Robert Devereux, 2. jarl av Essex (født 10. november 1566, død 25. februar 1601) var en av Elizabeth I av Englands favoritter. Han var en dyktig militær kommandant, men endte opp med å trosse dronningen og bli henrettet for høyforræderi.

Richard Burke (or de Burgh), 4th Earl of Clanricarde PC (Ire) ( də-BUR ... klan-RIK-ard; 1572 – 12 November 1635), styled Lord Dunkellin ( dun-KEL-in) until 1601, was an Irish nobleman and politician.

He was the son of Ulick Burke, 3rd Earl of Clanricarde. Knighted in 1602 for his exploits as leader of the English cavalry during the Battle of Kinsale, he would later serve as Lord President of Connaught from 1604 to 1616, Governor of Galway from 1616, and as a member of the Privy Council of Ireland (1625). Having established himself as the largest and most influential landowner in Connacht, his later life was characterized by animosity between him and an increasingly hostile and acquisitive Dublin government.