Hvem giftet seg med Elsa Elisabeth Brahe?

Elsa Elisabeth Brahe (29 January 1632 – 24 February 1689) was a Swedish countess and duchess who married Adolph John I, Count Palatine of Kleeburg, Duke of Stegeborg, the brother of king Charles X Gustav of Sweden.

Erik Axelsson Oxenstierna (født på Fiholm i Södermanland 13. februar 1624, död 23. oktober 1656 i Frauenburg i Preussen) var en svensk greve og statsmann. Han ble etterhvert rikskansler for Karl X Gustav, slik hans far Axel Oxenstierna hadde vært det for kong Gustav II Adolf. Etter sin far arvet Oxenstierna både lagmannsdømemt Norrland (1654) og embetet som generalguvernør i Preussen (1655).

Etter studier i Uppsala ble han utpekt til rector illustris i 1642, og i 1643 oberst i et kavaleriregiment. Han foretok to års studiereiser utenlands inntil han 1645 kom tilbake til Stockholm, og året etter ble guvernør over kolonien Estland, underlagt guvernøren i Livland – Gabriel Oxenstierna. Erik Oxenstierna ble i samtiden regnet for en meget betydelig initiator for Estlands utvikling.

Han ble 1651 utnevnt til riksråd og trådte inn som leder for Kommerskollegium året etter. Her tok han blant annet den yngre økonomen Johan Risingh under sin beskyttelse, og lot Risingh prege den økonomiske politikken med sterke, merkantilistiske ideer. Etter bare to år ble Erik Oxenstierna utnevnt til rikskansler. Allerede i sitt andre regjeringsår stod han og kongen i spissen for en av de såkalte svenske reduksjoner – tvangsmessig inndrivelse av midler og reelt en krigsskatt – som riksdagen godtok i 1655. Også en viss andel av adelens eiendeler ble inndratt. Oxenstierna fulgte kongen i felt i Livland og Polen samme året, og inngikk i 1656 en avtale med hollenderne i Elbing, en polsk by som svenskene hadde holdt okkupert siden trettiårskrigen. Han døde av feltsjuke samme år.

Erik Axelsson Oxenstierna var ett av Axel Oxenstiernas 11 barn.

Adolphe-Jean de Palatinat-Deux-Ponts-Cleebourg (allemand: Adolf Johann I. von Pfalz-Zweibrücken-Kleeburg, suédois: Adolf Johan av Pfalz-Zweibrücken) (21 octobre 1629 au château de Stegeborg – 24 octobre 1689 au même endroit) fut comte palatin de Cleebourg de 1652 à 1689 et considéré comme prince de Suède jusqu'en 1660.