Hvem giftet seg med Elizabeth Woodville?

Elizabeth Woodville (also spelt Wydville, Wydeville, or Widvile; c. 1437 – 8 June 1492), known as Dame Elizabeth Grey during her first marriage, was Queen of England from 1 May 1464 until 3 October 1470 and from 11 April 1471 until 9 April 1483 as the wife of King Edward IV. She was a key figure in the Wars of the Roses, a dynastic civil war between the Lancastrian and the Yorkist factions between 1455 and 1487.

At the time of her birth, Elizabeth's family was of middle rank in the English social hierarchy. Her mother, Jacquetta of Luxembourg, had previously been an aunt-by-marriage to King Henry VI, and was the daughter of Peter I, Count of Saint-Pol. Elizabeth's first marriage was to a minor supporter of the House of Lancaster, John Grey of Groby. He died at the Second Battle of St Albans in 1461, leaving Elizabeth a widowed mother of two young sons.

Elizabeth's second marriage, in 1464, to Edward IV became a cause célèbre. Elizabeth was known for her beauty but came from minor nobility with no great estates, and the marriage took place in secret. Edward was the first king of England since the Norman Conquest to marry one of his subjects, and Elizabeth was the first such consort to be crowned queen. The couple had ten children together. The marriage greatly enriched Elizabeth's siblings and children, but their advancement incurred the hostility of Richard Neville, Earl of Warwick, "The Kingmaker", and his various alliances with the most senior figures in the increasingly divided royal family. This hostility turned into open discord between King Edward and Warwick, leading to a battle of wills that finally resulted in Warwick's switching allegiance to the Lancastrian cause, and to the execution of Elizabeth's father, Richard Woodville, and her brother, John, by Warwick in 1469.

After the death of her husband in 1483, Elizabeth remained politically influential even after her son, briefly proclaimed King Edward V, was deposed by her brother-in-law, Richard III. Edward and his younger brother Richard both disappeared soon afterwards, and are presumed to have been murdered on Richard III's orders. Elizabeth subsequently played an important role in securing the accession of Henry VII in 1485.

Henry married Elizabeth's eldest daughter, Elizabeth of York, which ended the Wars of the Roses and established the Tudor dynasty. Through her daughter, Elizabeth Woodville was a grandmother of the future Henry VIII. Elizabeth was forced to yield pre-eminence to Henry VII's mother, Lady Margaret Beaufort; her influence on events in these years, and her eventual departure from court into retirement, remain obscure.

John Grey av Groby, Leicestershire (født ca. 1432, død 22. februar 1461 i St. Albans i England) var en ridder for Huset Lancaster, oldefar av lady Jane Grey, dronning av England.

Grey var sønn og arving av Elizabeth Ferrers, lady Ferrers av Groby (1419–1483) og av sir Edward Grey (ca. 1415–1457). Hans far ble stevnet til parlamentet som den 6. baron Ferrers av Groby i sin hustrus rett.

En gang rundt 1452 giftet sir John Grey seg med Elizabeth Woodville, den eldste datteren til Richard Woodville, 1. jarl Rivers, og Jacquetta av Luxemburg, enke etter John av Lancaster, 1. hertug av Bedford. De hadde to sønner, Thomas, senere marki av Dorset, og Richard. Elizabeth ble senere medarving av hennes bror, Richard Woodville, 3. jarl Rivers.

John Grey ble drept i det andre slag ved St. Albans i 1461 da han kjempet på Huset Lancasters side under rosekrigene. Ironisk nok ble hans enke Elizabeth senere gift med Edvard IV av England som var Huset Yorks krav på tronen.

Før han døde hadde Grey begynt konstruksjonen av Bradgate House. Ruinene av huset er fortsatt synlig i sentrum av parken der.

Edvard IV (født 28. april 1442, død 9. april 1483) var konge av England fra 4. mars 1461 til sin død, med unntak av noen måneder i 1470 og 1471 hvor Henrik VI ble gjeninnsatt på tronen. Han kom på tronen som en følge av rosekrigene, og var konge gjennom størsteparten av krigsperioden. Edvard var den første fra huset York på den engelske tronen. Den første halvdelen av hans styre var preget av volden som følge av rosekrigene, men han vant over utfordringen fra huset Lancaster og vant tronen i slaget ved Tewkesbury i 1471 og kom til styre som konge i en fredelige tid fram til sin brå død. Før han ble konge var han hertug av York, jarl av March, jarl av Cambridge og jarl av Ulster.

Edvard var sønn av Richard Plantagenet, 3. hertug av York, som var den ledende yorkisten i den dynastiske striden mot huset Lancaster under rosekrigen som begynte i 1455. Da Richard Plantagenet ble drept i slaget ved Wakefield i 1460, arvet Edvard hans krav til den engelske tronen. Med støtte fra den mektige Richard Neville, jarl av Warwick, kjent som «kongemakeren», beseiret Edvard huset Lancaster i en rekke med kamper, og som kulminerte i slaget ved Towton. Da Lancaster-kongen Henrik VI ble styrtet, ble Edvard kronet som konge. Warwick trodde han fortsatt kunne kontrollere kongen, men mens han forhandlet om et utenlandsk ekteskap for kongen, giftet Edvard seg i hemmelighet med Elizabeth Woodville, en borgerlig kvinne. Den rasende Warwick allierte seg med kongens bror, George, hertug av Clarence, og begge gjorde opprør mot Edvard, noe som endte med at begge ble drept.