Hvem giftet seg med Edmund Jernside?

Edmund Jernside (født ca. 989, død 30. november 1016) var konge av angelsaksiske England fra 23. april til 30. november 1016. Han var sønn av kong Æthelred den rådville og hans første hustru, Ælfgifu av York. Edmunds styre var preget av den krig han arvet fra sin far, hans tilnavn «Jernside» ble gitt til ham «grunnet hans tapperhet» i strid imot den danske invasjonen ledet av Knut den mektige.

Edmund var ikke forventet å bli konge av England, men imidlertid ved 1014 hadde to eldre brødre dødd, noe som gjorde ham til den eldste mannlige arvingen. Hans far Æthelred ble beseiret og jagd fra den angelsaksiske tronen av den danske kongen Svein Tjugeskjegg i 1014, men danskekongen døde selv kun kort tid etter, noe som gjorde det mulig for Æthelred komme tilbake fra landflyktigheten i Normandie og gjenoppta kontrollen over tronen. Det skjedde ikke uten opposisjon fra de angelsaksiske stormennene som krevde en bedring av kongens samarbeidsvilje, noe Æthelred lovte, men ikke holdt. I denne prosessen ble Sveins sønn og arving, Knut, tvunget tilbake til Danmark. Der samlet han en hær for en ny dansk invasjon av England, men denne prosessen tok et år.

Etter å ha gjenvunnet tronen forsøkte Æthelred og den kongelige familie å styrke sitt grep på landet med støtte fra den mektige og egenrådige Eadric Streona, svoger av Edmund. Folk i England som hadde stilt seg på danenes side i 1014 ble straffet og en del ble drept. I et tilfelle ble to brødre, Morcar og Sigeferth, drept og deres besittelser ble konfiskert. Samtidig ble sammen med Sigferths hustru Ældgyth (også skrevet Edith) fengslet av Eadric Streona. Imidlertid oppsøkte Edmund den fengslete Ældgyth, brøt henne ut av fengselet mot sin fars vilje, giftet seg med henne, og overtok hennes avdøde manns besittelser. Han ble dermed i praksis om enn uoffisielt jarl av Øst-Midlands.

Knut invaderte England i august 1015. Over de neste få månedene erobret danene det meste av England. Edmund kom Æthelred til hjelp i å forsvare London. Æthelred var da allerede syk og døde den 23. april 1016, og det gjorde Edmund til konge. Det var ikke før sommeren 1016 at det meste av krigen var over: Edmund utkjempet fem slag mot danene, det siste endte i hans nederlag den 18. oktober i slaget ved Assandun. Stormennene, særlig Eadric Streona, presset på for en fredsavtale hvor England ble delt mellom Edmund og Knut. Edmund fikk landet sør for Themsen, hovedsakelig Wessex, mens Knut fikk resten. Edmund døde brått kort tid etterpå den 30. november. Han etterlot seg to sønner, Edvard og Edmund, men stormennene aksepterte Knut som konge av hele England.

Ealdgyth (circa 992 – after 1016), modern English Edith may have been the name of the wife of Sigeferth son of Earngrim, thegn of the Seven Burghs, and later of King Edmund Ironside. She was probably the mother of Edmund's sons Edward the Exile and Edmund Ætheling.

The Anglo-Saxon Chronicle records that Sigeferth and his brother Morcar, described as "foremost thegns of the Seven Burghs" were killed at an assembly of the English nobility at Oxford. Ealdorman Eadric Streona is said to have killed them "dishonourably" after having invited them to his rooms. The Seven Burghs, otherwise unknown, are presumed to have been the Five Burghs and Torksey and York. Following the killings, King Æthelred the Unready had the property of Sigeferth and Morcar seized and ordered that Sigeferth's widow, whose name the Chronicle does not record, should be detained at Malmesbury Abbey. The chronicle of John of Worcester calls her Ealdgyth.

In the late summer of 1015, at some time between 15 August and 8 September, Edmund Ironside raised a revolt against his father King Æthelred. Either then, or perhaps even earlier, he removed Sigeferth's widow from Malmesbury, against his father's wishes, and married her. Sigeferth and Morcar's friends and allies supported Edmund after this. While two charters issued by Edmund which mention his wife survive from about this time, neither of them contain her name in the surviving texts.

It is generally, but not universally, supposed that Ealdgyth, if that was her name, was the mother of Edmund Ironside's sons. These were Edmund, who died young in exile, and Edward the Exile, who returned to England late in the reign of his uncle King Edward the Confessor and died soon afterwards. Whether she went into exile with her children following Edmund's death in 1016 is unknown.

One reason advanced for supposing that John of Worcester may have been mistaken in naming this woman Ealdgyth is that Sigeferth's brother Morcar had also been married to a woman named Ealdgyth. This Ealdgyth was the daughter of Ælfthryth, and niece of Ælfhelm, Ealdorman of York and Wulfric Spot. While Ealdgyth is a common female name in the period, this coincidence has raised the suspicion that the Worcester chronicler has confused Sigeferth's widow with his sister-in-law.