Hvem giftet seg med Alfred den store?

Alfred den store (angelsaksisk: Ælfrēd, Ælfrǣd, «alveråd» eller «vis alv»; født 849, død 26. oktober 899) var konge av Wessex fra 871 til sin død i 899.

Alfred greide med hell å forsvare sitt kongerike mot vikingenes forsøk på erobring, og på den tiden da han døde hadde han blitt den dominerende herskeren i England. Hans tilnavn «den store», som er en sen tilleggelse, er han den ene av kun to engelske monarker som har fått; den andre er danske Knut (i norsk historieskrivning kalt for Knut den mektige). Alfreds omdømme står fortsatt høyt blant engelske historikere, men få vil i dag underskrive på Edward Augustus Freemans påstand at han var «den mest perfekte figur i historien». Han var også den første konge av vestsakserne som titulerte seg selv som «konge av angelsakserne». Detaljene i Alfreds liv er beskrevet i et verk fra 900-tallet av den walisiske lærde og biskop Asser. Alfred var en hengiven kristen, og hadde et omdømme som en lærd og barmhjertig mann med et vennlig og besindig vesen som oppmuntret utdannelse og skriftlitteratur på morsmålet. Han forbedret kongerikets lovsystem, militære struktur og folkets livskvalitet. Hans største politiske prestasjon var å slå tilbake vikingenes angrep etter at de fleste andre angelsaksiske kongeriker var blitt erobret.

Ealhswith eller Ealswitha (død 5. desember 902) var hustru av kong Alfred av Wessex. Hennes far var en adelsmann fra kongedømmet Mercia, Æthelred Mucil (eller Mucel), ealdorman av Gaini. Sistnevnte er antatt å være en eldre stammegruppe, eller storfamilie, i Mercia. Hennes mor var Eadburh, et medlem av kongefamilien i Mercia, og i henhold til historikeren Cyril Hart var hun etterkommer av kong Coenwulf av Mercia.