Hvem giftet seg med Kim Il-sung?

Kim Il-sung (en coréen : 김일성, prononcé : /kim.il.s͈ʌŋ/), retranscrit parfois sous la forme Kim Il-Seung ou Kim Il-Sŏng, né le 15 avril 1912 et mort le 8 juillet 1994, est un homme d'État nord-coréen. Fondateur et premier dirigeant de la Corée du Nord en 1948, il dirigea le pays jusqu'à sa mort. En 1998, l'Assemblée populaire suprême le proclame « président éternel de la République ».

Kim Il-sung occupa les postes de Premier ministre de 1948 à 1972 et de président de la République à partir de 1972, tout en dirigeant sans interruption jusqu'à sa mort le Parti du travail de Corée. Fondateur d'un régime totalitaire et autocratique, il établit un système politique basé sur l’idéologie du juche, une forme de socialisme et de communisme qui intègre un nationalisme coréen prononcé. Le juche prône l'autosuffisance économique et politique, mettant l’accent sur l’indépendance totale vis-à-vis des influences extérieures. Il était couramment désigné du titre de Dirigeant Suprême (위대한 수령, widaehan suryŏng). Il fut surnommé le « président éternel » ou « professeur de l'humanité tout entière ». Son fils Kim Jong-il lui succéda à la tête du parti et du régime. Son petit-fils, Kim Jong-un, est l'actuel dirigeant de la Corée du Nord ce qui, sur trois générations, fait de la famille Kim la première dynastie communiste de l'histoire.

Kim Song-ae (1928–2014) var en nordkoreansk kommunistleder, gift med Kim Il-sung.

Hun møtte Kim Il-sung mens hun arbeidet som funksjonær i forsvarsministeriet. Hun ble ansatt som assistent for Kims første kone Kim Jong-suk. Da Kim Jong-suk døde i barselseng i 1949, begynte hun å ta seg av Kim Jong-il og Kim Kyong-hui.

Hun skal ha giftet seg med Kim Il-sung under Koreakrigen, men var ukjent for offentligheten frem til midten av 1960-årene.

Hun var nestleder og senere leder i Nord-Koreas masseorganisasjon for kvinner, Den koreanske demokratiske kvinnebevegelsen, fra 1965 til 1976. Hun ble medlem av sentralkomiteen i Koreas arbeiderparti i 1970 og medlem av Den øverste folkeforsamlingen i 1972. Hun opptrådte også som Nord-Koreas førstedame, både på statsbesøk og på sine egne innenlandsreiser.

Kim Song-ae skal ha hatt et dårlig forhold til sine stebarn. Hun skal ha ønsket å posisjonere sin sønn Kim Pyong-il til å etterfølge Kim Il-sung som statsleder. I slutten av 1970-årene skal hun derfor ha blitt detronisert av klikken rundt Kim Jong-il.

Fra 1993 til 1998 var Kim Song-ae tilbake som leder i kvinnebevegelsen, men bare i navnet.

Kim Jong-suk (1917–1949) var en nordkoreansk kommunist. Hun var gift med Kim Il-sung og mor til Kim Jong-il.

Hun ble født i provinsen Nord-Hamgyong i Korea, som da var okkupert av Japan. Familien skal ha vært fattige bønder, og i 1920-årene flyktet de til Mandsjuria, som først senere ble okkupert av japanerne.

I 1930-årene sluttet Kim Jong-suk seg til de eksilkoreanske kommunistene, som drev geriljakrigføring mot japanske styrker i Mandsjuria. Hun skal ha hatt ulike roller i Kim Il-sungs geriljaenhet, som etter hvert måtte ta seg over til Sovjetunionen, hvor den ble innrullert i Den røde armé.

Kim Jong-suk og Kim Il-sung giftet seg i 1940 eller 1941. De fikk to sønner mens de bodde i Sovjetunionen: Kim Jong-il og Kim Man-il. Da familien vendte tilbake til det sovjetokkuperte Nord-Korea, der mannen snart kom til makten, fødte hun datteren Kim Kyong-hui.

Kim Jong-suk døde i Pyongyang i 1949. Dødsfallet har blitt forklart med både fødselskomplikasjoner og dårlig helse etter et hardt liv.

Kim Jong-suk er tillagt rollen som grunnlegger av Koreas arbeiderpartis sideorganisasjoner for ungdom og kvinner. Hun fremstilles etter sin død som «revolusjonens mor» i regimets propaganda.

Fylket Kimjongsuk i provinsen Ryanggang er oppkalt etter henne.