Hvem giftet seg med Åsta Gudbrandsdatter?

Åsta Gudbrandsdatter (d. omkr. 1020/1030) ble mor til Olav den hellige gjennom sitt første ekteskap med småkongen Harald Grenske, og mor til Harald Hardråde i sitt annet ekteskap med småkongen Sigurd Syr på Ringerike. Far hennes var ifølge Snorres Olav Tryggvasons saga Gudbrand Kula på Opplandene.

Snorre forteller at både Åsta og ektemannen Sigurd skal ha blitt døpt av Olav Tryggvason på Ringerike i cirka 998.

Sagalitteraturen nevner disse barna.

1. Guttorm, som var eldst
2. Gunnhild
3. Halvdan
4. Sigurd (usikker)
5. Ingerid
6. Harald, som siden ble konge over Norge

Gunnhild ble gift med Ketil Kalv og Ingerid med en Nevstein. Ingerid og Nevstein fikk sønnen Tore på Steig, som ble fosterfar til kong Magnus Berrføtt og dennes sønn Sigurd Jorsalfare. Sønnedatteren til Tore het Bergljot (Halvdansdatter) og ble gift med Finn Arnesson.

I 2025 ble vikingskip-rekonstruksjonen «Dronning Åsta» sjøsatt i Tyrifjorden. Skipet var oppkalt etter Åsta Gudbrandsdatter.

Dronning Åstas gate i Hønefoss er også oppkalt etter henne, og Stavanger har Åsta kongsmors gate.

Sigurd Syr (død ca. 1018) var en lokal småkonge som av av sagalitteraturen knyttes til en storgård på Ringerike. Han er best kjent som stefar til Olav den hellige (995–1030) og far til Harald Hardråde (1015–1066), som begge ble konger over Norge på 1000-tallet.

Sagaen forteller at, Sigurd Syr var sønn av Halvdan Sigurdsson, sønnesønn av Sigurd Haraldsson Rise, og sønnesønns sønn av Harald Hårfagres sønner. Det er imidlertid reist tvil om disse slektsbåndene i nyere tid.

Sigurd var en dugelig bonde, men en dårlig kriger ifølge Snorre, men hvor han hadde den informasjonen fra vet ingen. Sigurd ble gift med Åsta Gudbrandsdatter, som var mor til både Olav (den Hellige) og Harald (Hardråde), etter at den første mannen hennes, Harald Grenske (som var far til Olav), omkom. Han brent inne av Sigrid Storråde, ifølge sagalitteraturen. Sagaen forteller videre at Sigurd sto Olav bi under slaget ved Nesjar i år 1016. Det var også ham Olav henvendte seg til for råd og hjelp, da han ønsket å bygge en hær i Norge.

Noen mener at storgården Sigurd Syr satt på var Stein (som ligger sør på Steinsletta i dagens Hole kommune). Stein er kjent fra sagalitteraturen og skal ha vært kongesete for Halfdan Svarte, som var far til Harald Hårfagre. Sigurd var «busysselmann» (les småkonge/storbonde) ifølge kildene og kan ha eid flere gårder, som for eksempel Gjermundbu i dagens Haugsbygd. På storgården Gjermundbu ble det i 1943 gjort et spesielt rikt funn fra vikingtid, det såkalte Gjermundbufunnet, fra hvor blant annet den berømte Gjermundbu-hjelmen og et praktsverd inngår. Det har siden blitt spekulert i om funnet kan ha hatt tilknytning til ætlinger i Hårfagre-slekten, uten at dette har latt seg dokumentere på noen som helst måte. Andre nevner også at den gamle storgården Bønsnes ved Tyrifjorden og atter andre kan tenke seg at andre storgårder sentralt på Ringerike kan ha vært Sigurds sete, men hvor dette setet lå er uvisst i dag.

Tilnavnet sýr blir som regel tolket som sugge, i betydningen ei grisepurke som roter i jorda. Historikeren P. A. Munch tenkte seg at det var fordi han var så opptatt av bondeyrket. Siden Sigurd var en respektert mann av høy byrd må vi regne med at tilnavnet var en hederstittel. Om tolkningen er rett kan den derfor peke til at Sigurd Syr var en dyktig bonde, men dette vet man altså ikke med sikkerhet. Det finnes andre tolkninger, der spesielt en er interessant. Den tolker tilnavnet til å ha med slektskap å gjøre.

Hole kommune har tatt Sigurd Syr til inntekt for sitt kommunevåpen, gjennom å nevne ham som en av de fire kongene kronene symboliserer. Om han var Holeværing eller hadde sete på en av de andre storgårdene i ringeriksdistriktet er imidlertid høyst uavklart.

I Oslo er en gate oppkalt etter ham.

Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den hellige. Tradisjonelt har det blitt hevdet at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland.

Harald omtales i Snorres Heimskringla, først i Håkon jarls saga, som forteller om at faren Gudrød døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum. Harald Grenske nevnes også i både Fagerskinna og Ågrip, men disse sagaene har ingen opplysninger om ham utover at han var Olav den helliges far.