Hvem giftet seg med Sigurd Jorsalfare?

Sigurd I Magnusson (norrønt: Sigurðr jórsalafari; født 1090, død 26. mars 1130 i Oslo) var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine brødre, Olav Magnusson (1099–1115) og Øystein I (1088–1123). Fra 1123 var han enekonge i Norge.

Sigurd fikk tilnavnet «Jorsalfare» etter at han hadde vært på korstog og pilegrimsferd til Jerusalem (på norrønt kalt «Jórsalir» eller «Jórsalaborg»). Hovedkilden til Sigurds liv er Magnussønnenes saga i Snorres Heimskringla.

Malmfrid Mstislavsdatter (født ca. 1105, død etter 1137) var dronning av Norge og (fra ca. 1132) dronning av Danmark.

I henhold til Snorre Sturlason giftet kong Sigurd Jorsalfare seg med Malmfred Haraldsdatter, datter av Harald Valdemarsson øst for Holmgard, men dette er et norrønt navn for Mstislav av Kiev, storfyrste av Kiev i årene 1125–1132. Riktigere eller mer praktisk navn på henne er da Malmfred Mstislavdatter. Hennes mor var Kristina Ingesdatter, datter av kong Inge Stenkilsson den eldre av Sverige. Storhertug Mstislavs foreldre var Vladimir II Monomakh og Gyda Haraldsdatter. Gyda var datter av den engelske kongen Harald Godwinsson, sønn av Godwin av Wessex og danske Gyda Torkelsdatter som nedstammet fra Styrbjørn Sterke. Malmfrid hadde med andre ord tette slektsbånd til Skandinavia, og antagelig forsto hun norrønt språk før hun kom til Norge. Hennes søster var Ingeborg som ble gift med Knut Lavard, sønn av danskekongen Erik Ejegod.

Malmfrid og Sigurd ble gift en gang mellom 1116 og 1120 da Sigurd var midt i tyveårene og Malmfrid rundt ti år yngre. Egentlig var Sigurd allerede gift som barn med datteren til irskekongen Muircheartach Ua Briain, men når faren dør 1103 lar Sigurd sin barnebrud være igjen i vest.

Store norske leksikon nevner at Sigurd «ikke ville vite av henne», men i henhold til Claus Krag i Norsk biografisk leksikon er det en oppdiktet historie som ikke en gang Snorre trodde på. De fikk uansett en datter sammen, Kristin Sigurdsdatter som ble gift med jarlen Erling Ormsson, mer kjent som Erling Skakke, og deres sønn Magnus Erlingsson ble konge av Norge da han var seks år gammel, og den første norske konge som ble salvet til vervet.

Da Sigurd døde av sott rundt førti år gammel i 1130 ble hans sønn (med frillen Borghild Olavsdatter) Magnus Blinde konge av Norge. Sigurds enkedronning Malmfrid dro da videre til Danmark hvor hun kort tid etter ble gift med Erik Emune, halvbror til hennes svoger Knut Lavard. Hun sørget også for at stesønnen Magnus ble gift med niesen Kristin Knutsdatter, Knut Lavards datter. Norges dronning ble således etterhvert dronning av Danmark. Hun og kong Erik får derimot ingen barn, og som Claus Krag skriver i hennes korte biografi: «Etter dette hører vi ikke mer om henne». Hun døde en gang etter 1137 som er det året da Erik Emune ble drept på et tingmøte.

Bjaðmunjo Mýrjartaksdóttir (Gaelic: Blathmuine ingen Muirchertach; fl. 1102/1103) was a daughter of a Muirchertach Ua Briain, High King of Ireland. In 1102, whilst still a child, she was married to Sigurðr, son of Magnús Óláfsson, King of Norway. At this time, Magnús appears to have been in the process of setting up his son as king over the Earldom of Orkney, the Kingdom of the Isles, and the Kingdom of Dublin. The marriage temporarily bound Muirchertach and Magnús together as allies before the latter's death the following year. Sigurðr thereupon repudiated Bjaðmunjo, and left for Scandinavia, where he proceeded to share the Norwegian kingship with his brothers.