Hvem giftet seg med Inge den yngre?

Inge den yngre var svensk konge fra omkring 1110 til begynnelsen av 1120-tallet.

Han var sønn av Halstein av Sverige, bror til Filip av Sverige (Fillipus), nevø til Inge Stenkilsson den eldre. Han tilhørte Stenkilætten. Fra omkring 1110 til 1118 hadde han felles regime sammen med broren Filip, som døde omkring 1118.

Inge den yngre kan muligens han vært gift med Sankt Ragnhild av Södertälje, men den informasjon finnes også om hans onkel Inge den eldre. Det er mer sikkert at han var gift med norske Ulvhild Håkonsdatter (c.1090–1148) som kom fra den gamle Hålogalandsætten på Tjøtta. Ulvhild, en viljesterk og på mange måter en imponerende, skjønt også kraftig baktalt kvinne, var etter Inge den yngres død, først gift med den danske kongen Nils av Danmark og deretter med en ny svensk konge, Sverker den eldre.

Det er svært liten kunnskap om Inge den yngres regjeringstid. Muligens tok Norge området Jämtland tilbake fra Sverige igjen i 1111, og i forbindelse med Inge en yngres død på begynnelsen av 1120-tallet ble situasjonen i riket kaotisk, noe som ble utnyttet av kongene i Norge og i Danmark. I forbindelse med dette dro Sigurd Jorsalfare fra Norge på et korstog til traktene rundt Kalmar. Rundt 1500 kyr og andre kostbarheter skal nordmannen ha fått med seg. Dessuten ble en del hedenske smålendinger «omvendt».

Inge den yngre skal ha vært lite populær, i motsetningen til sin bror Filip. Derfor skal vestgøterne ha valgt Ragnvald Knaphövde og danske Magnus den sterke til konge allerede mens Inge den yngre fortsatt levde. Likevel beskrives begge brødrene i positive ordlag i Vestgøtalovens kongeliste.

En kong Kol skal under Inge den yngres tid ha gjort Østergøtland uavhengig.

Inge den yngre skal ha blitt forgiftet av en «ond» drikk i Østergøtland, muligens i Vreta. Hans norske hustru ble i nær samtid mistenkt for å ha bidratt til at han ble forgiftet, men moderne historikere mener at denne mistanken smaker litt for mye av kvinneforakt, at en ond handling må være begått av en ond kvinne. I den grav i Vreta kloster hvor Inge den yngre og Filip menes å ligge finnes det skjeletter av to svært langvokste personer, nærmere bestemt 1,98 og 2,02 meter lange, hvilket er svært mye for middelalderen, men om dette er korrekt er det en indikasjon på at kongegravene er korrekte ettersom Stenkilsætten skal ha vært høye menn. Med Inge den yngres død var også Stenkilætten utdød.

Ragnhild de Telje (né au XI^e siècle morte en 1117) est une sainte locale dont le culte est attestée dans la Suède médiévale et dont le nom est associé avec l'église de Södertälje dans la province du Södermanland dans le diocèse de Strängnäs. Selon la tradition elle serait reine de Suède, première épouse du roi Inge II de Suède et morte en 1117.

Bridget Haraldsdotter, also Brigida (Swedish: Birgitta Haraldsdotter) (c. 1131 – c. 1208) was Queen of Sweden as the spouse of King Magnus Henriksen.

Brigida Haraldsdotter was the illegitimate daughter of King Harald IV of Norway. Her mother is unknown, but she was possibly Tora Guttormsdotter, long-term lover of her father and the mother of King Sigurd II of Norway. Her Irish first name was the same as that of her father's Irish mother, Brigida O'Brien (d. 1138). According to legend, she was first married to King Inge the Younger, but this is not considered possible; likely, her first marriage was to the Swedish jarl Karl Sunesson. She was married to Magnus Henriksen, son of her stepmother Ingrid Ragnvaldsdotter and Ingrid's first husband, Henrik Skadelår. Her spouse claimed the Swedish throne through his mother in 1160–61. After his death in 1161, she remarried the Swedish jarl Birger Brosa of the Bjälbo family. The daughter she had during her marriage to Brosa, Ingegerd Birgersdotter, was to become Queen of Sweden in 1200 as the wife of Sverker the Younger.

In 1174, the Norwegian throne claimant Øystein Møyla, who claimed to be her nephew, asked for the support of her and her husband, which they also granted. In 1176, the Norwegian throne claimant Sverre of Norway did the very same thing. He was turned away at first, but in 1177, they advised the Birkebeiner to acknowledge Sverre as their King and gave him the support of them and of the Swedish King. Bridget's son Filippus would also join Sverre's service. Brosa died in 1202. In 1205, a conflict broke out between her daughter Queen Ingegerd and the Bjälbo family.

The dates of her birth and death are not known, though her daughter's birth year is set at c. 1180. The dates c. 1131–1208 have been suggested. After the death of her second spouse in 1202, she retired to the Riseberga Nunnery in Närke, where she died and was buried.

Ulvhild Håkonsdatter (født ca. 1095, død 1148) var dronning av Sverige på 1100-tallet, som var sterkt involvert i nordisk stormaktspolitikk, blant annet ble det påstått at hun var en giftmorder og en viljesterk intrigemaker.

Ulvhild var av god norsk ætt. Hennes far var jarl og stormannen Håkon Finnsson fra Buskerud, sønn av Finn Håreksson, som var sønn av Hårek Øyvindsson på Tjøtta i Hålogaland, sønn av den store skalden Øyvind Skaldespiller Finnsson.

Ulvhild var gift med:

• 1116: Inge den yngre (Halsteinsson) (1075–1125), svensk konge
• 1130: Nils av Danmark (Sveinsson) (1064–1134), dansk konge
• 1134: Sverker den eldre (1100–1156), svensk konge

I 1116 ble Ulvhild gift med den svenske kongen Inge den yngre. I 1118 blir det sagt at det var hun som klarte å egge Inge til å myrde sin medregent og eldre bror kong Filip. I 1125 ble Inge forgiftet med «en ond drikk» i Vreta, og bak mordet ble det påstått at hans norske hustru Ulvhild sto ansvarlig.

I 1130 giftet hun seg med kong Nils Sveinsson av Danmark, far til Magnus den sterke som regjerte over en bit av Sverige. Samme år myrdet Magnus sin fetter Knut Lavard og sto således bak Danmarkhistoriens mest berømte mord og som også kastet Danmark ut i en opprivende borgerkrig. Enkelte har forsøkt å framstille Ulvhild som hjernen bak mordet. Når kong Inge blir drept i borgerkrigen rømmer hun fra Danmark og oppsøker Sverker, høvding eller konge i Østgøtland, og klarte å overtale ham til å tro at han ville kunne bli akseptert som konge også Vestgøtland om hun ble hans make. Ulvhild fikk rett og i 1130 ble Sverker hyllet som hele Sveriges konge. Han kalles for Sverker den eldre for å skille ham fra sønnesønnen Sverker Karlsson den yngre.

Hennes barn:

• Johan Sverkersson (ble slått i hjel på grunn av et kvinnerov i 1150).
• Karl Sverkersson av Sverige (født 1130, konge i tidsrommet 1161–1167).
• Sune Sverkersson, også kjent som Sune Sik, (1132 – ) er muligens en oppdiktet person.
• Ingegerd, en datter som i 1156 ble gift med Magnus den sterkes sønn Knut Magnusson.

Moderne historikere er skeptiske til anklagelsene om at Ulvhild var den «onde» kvinne som den umiddelbare ettertiden har beskrevet henne som, men at hun må ha vært viljesterk og handlekraftig synes sannsynlig.

Gjennom sin byrd og sine ekteskap fikk Ulvhild et betydningsfullt kontaktnett av forbindelser og sannsynligvis også store personlige økonomiske tilganger. Hun var en personlig venn med erkebiskop Eskil i Lund, som igjen sto i nær kontakt med Bernhard av Clairvaux. Dette kontaktnettet hadde hun med seg i ekteskapet med Sverker og det var hun som tok initiativet til å be cistercienserne til Østergøtland. Sammen med Sverker grunnla hun Alvastra kloster ved at hun i 1143 overlot kongsgården Alvastra til munkene. Senere også Nydala kloster. I 1148 døde hun, sannsynligvis på Alvastra hvor hun ble begravd.