Hvem giftet seg med Julius Cæsar?

For andre betydninger, se Cæsar (tittel).

Gaius Julius Cæsar (100 f.Kr–44 f.Kr) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken.

I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden.

Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus.

Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Cornelia (c. 97 – c. 69 BC) was either the first or second wife of Julius Caesar, and the mother of his only legitimate child, Julia. A daughter of Lucius Cornelius Cinna, Cornelia was related by birth or marriage to many of the most influential figures of the late Republic.

Pompeia (fl. 1st century BC) was either the second or third wife of Julius Caesar. Pompeia's parents were Quintus Pompeius Rufus, a son of a former consul, and Cornelia, the daughter of the Roman dictator Sulla. Caesar married Pompeia in 67 BC, after he had served as quaestor in Hispania, his first wife Cornelia having died in 69 BC.

In 63 BC, Caesar was elected to the position of the Pontifex Maximus, the chief priest of the Roman state religion, which came with an official residence on the Via Sacra. In 62 BC, Pompeia hosted there the festival of the Bona Dea ("good goddess"), which no man was permitted to attend. However, a young patrician named Publius Clodius Pulcher managed to gain admittance disguised as a woman, apparently for the purpose of seducing Pompeia. He was caught and prosecuted for sacrilege. Caesar gave no evidence against Clodius at his trial, and he was acquitted. Nevertheless, Caesar divorced Pompeia, saying that "my wife ought not even to be under suspicion".

Nothing specific is known about her life after the divorce, but it has been proposed that she may have married Publius Vatinius. Pompeia is depicted in various works of fiction including Robert Harris's Lustrum and Colleen McCullough's Masters of Rome series; in the Masters of Rome series, the theory that she remarried to Publius is depicted.

Calpurnia was either the third or fourth wife of Julius Caesar, and the one to whom he was married at the time of his assassination. According to contemporary sources, she was a good and faithful wife, despite her husband's infidelity; and, forewarned of the attempt on his life, she endeavoured in vain to prevent his murder.