Hvem giftet seg med Charles-René de Bombelles?

  • Marie Louise, Duchess of Parma gift Charles-René de Bombelles den . Charles-René de Bombelles var 48 år gammel på bryllupsdagen (48 år, 3 måneder og 11 dager). Marie Louise, Duchess of Parma var 42 år gammel på bryllupsdagen (42 år, 2 måneder og 5 dager). Aldersforskjellen var 6 år, 1 måneder og 6 dager.

    Ekteskapet varte i 13 år, 10 måneder og 0 dager (5051 dager). Ekteskapet ble avsluttet .

Charles-René de Bombelles: Tidslinje for ekteskapsstatus

Charles-René de Bombelles

Charles-René de Bombelles

Charles-René de Bombelles (6 November 1784 – 30 May 1856) was a French émigré nobleman, soldier, and the third husband of Marie Louise, Duchess of Parma. Marie Louise was the widow of the French emperor Napoleon, and her marriage to Charles was morganatic. Charles had served in the Austrian army during the Napoleonic Wars, and he was Grand Chamberlain to Marie Louise prior to their marriage.

Les mer...
 
Wedding Rings

Marie Louise, Duchess of Parma

Marie Louise, Duchess of Parma

Maria Louise av Østerrike (1791–1847) var keiser Napoleon Is andre kone. Hun var datter av den østerrikske keiseren Franz I og hans kone Maria Theresa av Napoli og Sicilia. Inntil hun ektet Napoleon var hun erkehertuginne av Østerrike.

Maria Louise ektet Napoleon utelukkende av politiske årsaker. Bryllupet fant sted 11. mars 1810. Hun var ikke selv til stede ved bryllupet. Det var den østerrikske kansleren, fyrst Metternich, som oppfordret til ekteskapet for å bedre forholdet mellom Det franske keiserriket og Keiserdømmet Østerrike. Siden Napoleon ønsket å gifte seg inn i et av Europas fyrstehus, var han mer enn villig til å gifte seg med den østerrikske erkehertuginnen, som stammet fra et av Europas eldste og mest fornemme fyrstehus; Habsburgerne.

20. mars 1811 fødte Maria Louise Napoleons eneste legitime barn. Sønnen fikk navnet Napoleon Francois Joseph Charles Bonaparte, konge av Roma (1811–1832). Ved Napoleons avsettelse fikk han tittelen hertug av Reichstadt av sin bestefar og verge, keiser Franz I, og gikk da under navnet Franz (Francois).

Ved Napoleons fravær både i 1812, 1813 og 1814, var Maria Louise regent over det franske riket.

Ved Napoleons endelige fall og abdikasjon i april 1814, flyktet Maria Louise og hennes sønn til Østerrike og keiser Franz Is beskyttelse. Maria Louise fikk ved Paris-traktaten 30. april 1814, lov til å beholde sin keiserlige tittel og tiltalen Deres Keiserlige Majestet keiserinne Marié Louise. Ved denne traktaten ble hun også gjort til hertuginne av hertugdømmene Parma, Piacenza og Guastalla. Disse hertugdømmene skulle opprinnelig gå i arv til hennes sønn, men Wienerkongressen vedtok at hertugdømmet kun skulle være hennes på livstid, og ikke arvelig. Senere ble det vedtatt at hertugdømmet Parma skulle føres tilbake til huset Bourbon.

I 1821, fire måneder etter mannens død, giftet Maria Louise seg med sin elsker grev Adam-Albert av Neipperg (1775–1829), i et morganatisk ekteskap. Sammen fikk de tre barn.

  • Albertine, greve av Montenuovo (1817–1867), gift med Luigi Sanvitale, greve av Fontanellato
  • Wilhelm Albrecht, greve av Montenuovo, senere gjort fyrste av Montenuovo (1819–1895), gift med grevinne Juliana Batthyány von Németújvár
  • Mathilde, grevinne av Montenuovo (1822 – ?)

Fem år etter at hennes andre mann døde, i 1834, giftet Maria Louise seg for tredje gang. Nok en gang ble det et morganatisk ekteskap, denne gangen med sin hoffsjef, grev Charles-René av Bombelles (1785 – 1856).

I sin tid som regent over Parma var Maria Louise sett på som en særs god hersker, og en av hertugdømmets beste herskere.

Les mer...